Bokmålsordboka
generasjonsskifte
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et generasjonsskifte | generasjonsskiftet | generasjonsskifter | generasjonsskiftagenerasjonsskiftene |
Betydning og bruk
- det at en ny generasjon tar over
Eksempel
- det har foregått et generasjonsskifte i partiet
- hos laverestående dyr eller plante: det at ulike formeringsmåter avløser hverandre;