Bokmålsordboka
anklage 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en anklage | anklagen | anklager | anklagene |
| hunkjønn | ei/en anklage | anklaga | ||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- anklagen lød på forsettlig drap;
- sette under anklage
Eksempel
- det ble rettet sterke anklager mot styret