Bokmålsordboka
gange 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gange | gangen | ganger | gangene |
| hunkjønn | ei/en gange | ganga | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- ha en spenstig gange;
- etter to timers gange
Faste uttrykk
- kjenne lusa på gangenvite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
kjenne igjen en viss type- han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure