Bokmålsordboka
fysikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fysikk | fysikken | fysikker | fysikkene |
Opphav
av gresk physike (tekhne) ‘natur(lære)’ av physis ‘natur’Betydning og bruk
- lære om den uorganiske naturens krefter og energiformer
Eksempel
- studere fysikk
- som etterledd i ord som
- astrofysikk
- geofysikk
- metafysikk
- kroppstilstand, konstitusjon (3)
Eksempel
- ha en god fysikk