Bokmålsordboka
fullføre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fullføre | fullfører | fullførte | har fullført | fullfør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fullført + substantiv | fullført + substantiv | den/det fullførte + substantiv | fullførte + substantiv | fullførende |
Opphav
fra tysk; av føre (4Betydning og bruk
gjøre ferdig, avslutte;
gjennomføre
Eksempel
- fullføre et studium;
- i morgen fullføres den siste runden med forhandlinger