Artikkelside

Bokmålsordboka

frukt

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen fruktfruktenfrukterfruktene
hunkjønnei/en fruktfrukta

Opphav

sent norrønt fruktr, gjennom lavtysk; fra latin fructus, av frui ‘nyte’

Betydning og bruk

  1. spiselig, saftig og kjøttrik del av plante, for eksempel eple, appelsin og mango
    Eksempel
    • kjøpe frukt på torget;
    • dyrke frukt;
    • eksotiske frukter
  2. i botanikk: del av plante som bærer ett eller flere frø, og som omfatter bær (1, 1), steinfrukt, nøtt (1) og kapsel (5)
    Eksempel
    • sette frukt
  3. i overført betydning: godt resultat;
    følge (1, 1), produkt, avkastning, utbytte
    Eksempel
    • høste fruktene av andres arbeid;
    • strevet bar frukter;
    • se frukter av virksomheten

Faste uttrykk

  • falsk frukt
    fruktlignende del av plante, for eksempel jordbær og eple
  • forbuden frukt
    det en ikke har lov til, men som er fristende
    • forbuden frukt smaker best
  • havets frukter
    mat fra havet, særlig skalldyr