Bokmålsordboka
fremst
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fremst | fremst | fremste | fremste | 
Opphav
norrønt fremstr og framastr, superlativ av fram og framme; jamfør fremreBetydning og bruk
- som er lengst frammeEksempel- gå i fremste rekke;
- sitte på den fremste tofta
 - brukt som adverb;- gå fremst i opptoget;
- det står fremst i boka
 
 
- som er ledende;førende;viktigstEksempel- en av våre fremste pianister
 - brukt som substantiv:- den fremste i flokken;
- være blant de fremste på sitt felt
 
 
Faste uttrykk
- først og fremstframfor alt;
 særlig- de er først og fremst opptatt av kvalitet