Bokmålsordboka
franker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en franker | frankeren | frankere | frankerne |
Opphav
norrønt flertall frankar ‘franskmenn’Betydning og bruk
person av germanske stammer som bodde utenfor Romerrikets grenser, og som erobret Frankrike på 500-tallet