Bokmålsordboka
forstue 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forstue | forstuer | forstua | har forstua | forstu! |
| forstuet | har forstuet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forstua + substantiv | forstua + substantiv | den/det forstua + substantiv | forstua + substantiv | forstuende |
| forstuet + substantiv | forstuet + substantiv | den/det forstuede + substantiv | forstuede + substantiv | |
| den/det forstuete + substantiv | forstuete + substantiv | |||