Bokmålsordboka
forklare
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forklare | forklarer | forklarte | har forklart | forklar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forklart + substantiv | forklart + substantiv | den/det forklarte + substantiv | forklarte + substantiv | forklarende |
Opphav
fra lavtysk ‘gjøre klar’; jamfør for- (2Betydning og bruk
- gjøre tydelig og forståelig;greie ut, opplyse, kommentere
Eksempel
- hun er flink til å forklare;
- han forklarte dem framgangsmåten;
- kan du forklare henne det?
- det forklarer saken
- brukt som adjektiv
- han steg opp, ren og forklaret
Faste uttrykk
- forklare seggi forklaring på noe en har gjort;
gjøre greie for seg- forklar deg!
- forklare seg for politiet