Bokmålsordboka
forgjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forgjøre | forgjør | forgjorde | har forgjort | forgjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forgjort + substantiv | forgjort + substantiv | den/det forgjorte + substantiv | forgjorte + substantiv | forgjørende |