Bokmålsordboka
foreskrive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foreskrive | foreskriver | foreskreivforeskrev | har foreskrevet | foreskriv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| foreskreven + substantivforeskrevet + substantiv | foreskrevet + substantiv | den/det foreskrevne + substantiv | foreskrevne + substantiv | foreskrivende |
Opphav
fra tysk; av fore-Betydning og bruk
Eksempel
- legen foreskrev en medisin
Eksempel
- slik loven foreskriver
- brukt som adjektiv
- etter foreskrevne regler;
- på foreskreven måte