Bokmålsordboka
foregi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foregi | foregir | foregaforegav | har foregitt | foregi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| foregitt + substantiv | foregitt + substantiv | den/det foregitte + substantiv | foregitte + substantiv | foregiende |
Opphav
av fore- , opprinnelig ‘framføre, framlegge’Betydning og bruk
gi en usannferdig opplysning
Eksempel
- han foregav å ha skrevet stilen selv