Bokmålsordboka
fordømmelse
substantiv hankjønn
fordømming
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fordømmelse | fordømmelsen | fordømmelser | fordømmelsene |
| en fordømming | fordømmingen | fordømminger | fordømmingene | |
| hunkjønn | ei/en fordømming | fordømminga | ||
Betydning og bruk
- det å fordømme (1) eller bli fordømt
Eksempel
- evig fordømmelse
- det å fordømme (2) eller bli fordømt
Eksempel
- komme med en kraftig fordømmelse av beslutningen