Bokmålsordboka
forblø
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forblø | forblør | forblødde | har forblødd | forblø! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forblødd + substantiv | forblødd + substantiv | den/det forblødde + substantiv | forblødde + substantiv | forbløende |
Opphav
fra lavtysk ‘blø for mye’; av for- (2Betydning og bruk
- blø i hjel
Eksempel
- jeg tror hun forblør
- i overført betydning: tappes for krefter
Eksempel
- partiet forblør