Bokmålsordboka
forbause
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbause | forbauser | forbausa | har forbausa | forbaus! |
| forbauset | har forbauset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forbausa + substantiv | forbausa + substantiv | den/det forbausa + substantiv | forbausa + substantiv | forbausende |
| forbauset + substantiv | forbauset + substantiv | den/det forbausede + substantiv | forbausede + substantiv | |
| den/det forbausete + substantiv | forbausete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk ‘forvirre, forskrekke’Betydning og bruk
jamfør forbausende
Eksempel
- resultatet forbauset dem;
- det forbauser meg ikke;
- ingenting forbauser meg lenger
- brukt som adjektiv
- se forbauset ut;
- si med en forbauset undertone