Bokmålsordboka
folkediktning, folkedikting
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en folkedikting | folkediktingen | folkediktinger | folkediktingene |
| en folkediktning | folkediktningen | folkediktninger | folkediktningene | |
| hunkjønn | ei/en folkedikting | folkediktinga | folkediktinger | folkediktingene |
| ei/en folkediktning | folkediktninga | folkediktninger | folkediktningene | |
Betydning og bruk
muntlig overlevert diktning (4) uten kjent forfatter, for eksempel sagn, eventyr, gåter, ordspråk
Eksempel
- finsk folkediktning;
- samle inn eksempler på folkediktning