Artikkelside

Bokmålsordboka

fløyte 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen fløytefløytenfløyterfløytene
hunkjønnei/en fløytefløyta

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; trolig beslektet med latin flare ‘puste’

Betydning og bruk

  1. rørformet blåseinstrument
    Eksempel
    • spille fløyte;
    • et musikkstykke for fløyte
  2. pipe (1, 1) til å blåse signal i
    Eksempel
    • fløyta gikk for full tid;
    • dommeren blåste i fløyta