Bokmålsordboka
flire 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flire | flirer | flirte | har flirt | flir! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flirt + substantiv | flirt + substantiv | den/det flirte + substantiv | flirte + substantiv | flirende |
Betydning og bruk
smile eller le, ofte ondskapsfullt, skadefro eller tåpelig
Eksempel
- flire av noen;
- ikke stå der og flir!