Bokmålsordboka
flink
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| flink | flinkt | flinke | flinke |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| flinkere | flinkest | flinkeste |
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’Betydning og bruk
Eksempel
- en flink arbeidskar;
- en kan ikke være like flink i alt;
- hun er flink til å snakke for seg;
- han er flink med hendene sine