Bokmålsordboka
flerre 2, flære 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flære | flærer | flæra | har flæra | flær! |
| flæret | har flæret | |||
| å flerre | flerrer | flerra | har flerra | flerr! |
| flerret | har flerret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flæra + substantiv | flæra + substantiv | den/det flæra + substantiv | flæra + substantiv | flærende |
| flæret + substantiv | flæret + substantiv | den/det flærede + substantiv | flærede + substantiv | |
| den/det flærete + substantiv | flærete + substantiv | |||
| flerra + substantiv | flerra + substantiv | den/det flerra + substantiv | flerra + substantiv | flerrende |
| flerret + substantiv | flerret + substantiv | den/det flerrede + substantiv | flerrede + substantiv | |
| den/det flerrete + substantiv | flerrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- flerre opp noe