Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

flenge 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen flengeflengenflengerflengene
hunkjønnei/en flengeflenga

Opphav

av flenge (2

Betydning og bruk

revnet, lang åpning;
stor rift;
Eksempel
  • få en flenge i pannen;
  • båten fikk en flenge i skroget