Bokmålsordboka
amme 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en amme | ammen | ammer | ammene |
| hunkjønn | ei/en amme | amma | ||
Opphav
trolig fra tysk; samme opprinnelse som norrønt amma ‘bestemor’Betydning og bruk
kvinne som gir bryst til andres barn