Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

finte 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen fintefintenfinterfintene
hunkjønnei/en fintefinta

Opphav

fra italiensk ‘kårdestøt’; beslektet med fingere

Betydning og bruk

  1. i idrett: villedende bevegelse
  2. Eksempel
    • gi noen finter;
    • være ute med fintene sine