Bokmålsordboka
festning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en festning | festningen | festninger | festningene |
| hunkjønn | ei/en festning | festninga | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- større forsvarsverk med vollgrav, høye murer og lignende for å hindre eller sinke militære angrep
Eksempel
- Fredriksten festning;
- tyvene ble satt i arrest på festningen;
- erobre en festning;
- guidet tur på festningen
- i overført betydning: noe en ikke kan trenge gjennom, rive ned eller ta bort
Eksempel
- en uinntakelig festning;
- gjemme seg bak en festning av livvakter;
- bygge en festning rundt følelsene sine