Bokmålsordboka
felle 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en felle | fellen | feller | fellene |
| hunkjønn | ei/en felle | fella | ||
Opphav
norrønt fella; av fall (2Betydning og bruk
- fangstredskap med innretning som faller ned og stenger dyret inne eller holder det fast
Eksempel
- musa ble fanget i fella
- som etterledd i ord som
- musefelle
- innretning som kan være til hindring for eller gjøre skade på mennesker
Eksempel
- legge ut feller for ubudne gjester;
- mange av tunnelene er livsfarlige feller
- som etterledd i ord som
- brannfelle
- dødsfelle
- trafikkfelle
- i overført betydning: noe som det er knyttet risiko eller fare til
Eksempel
- unngå fellene i fondssparing
Faste uttrykk
- gå i fellabli lurt
- det er lett å gå i fella og kjøpe for dyre varer
- legge felle forprøve å lure
- politiet la en felle for mannen
- lokke i fellalure
- han lokket svindlerne i fella