Bokmålsordboka
fele
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fele | felen | feler | felene |
| hunkjønn | ei/en fele | fela | ||
Opphav
norrønt fiðla, fra middelalderlatin; beslektet med fiolinBetydning og bruk
fiolin brukt i folkemusikk;
jamfør hardingfele
Eksempel
- spille på fele;
- stemme fela
Faste uttrykk
- glad som ei felehoppende glad