Bokmålsordboka
favør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en favør | favøren | favører | favørene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin favor ‘gunst’Betydning og bruk
Eksempel
- i favør av hjemmelaget;
- ved pause var stillingen 2–1 i svensk favør;
- bevis som taler i hans favør