Bokmålsordboka
fascinere, fasinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fascinere | fascinerer | fascinerte | har fascinert | fasciner! |
| å fasinere | fasinerer | fasinerte | har fasinert | fasiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fascinert + substantiv | fascinert + substantiv | den/det fascinerte + substantiv | fascinerte + substantiv | fascinerende |
| fasinert + substantiv | fasinert + substantiv | den/det fasinerte + substantiv | fasinerte + substantiv | fasinerende |
Uttale
fasineˊreOpphav
fra latin ‘forhekse’Betydning og bruk
vekke sterk interesse;
fengsle sterkt
Eksempel
- bildet fascinerer meg
- brukt som adjektiv
- et fascinerende menneske;
- en fascinerende tanke