Bokmålsordboka
fange 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fange | fangen | fanger | fangene |
Opphav
sent norrønt fangi, fra lavtysk; beslektet med fange (3Betydning og bruk
- person som er tatt av fienden, særlig i krig og konflikt
Eksempel
- bli tatt til fange;
- forholdene var verst for de jødiske fangene i leiren
- fengslet person;
Eksempel
- når fangene skal ut i frihet, er faren ofte stor for nye lovbrudd;
- landet har mange politiske fanger
- i overført betydning: person, gruppering eller lignende som ikke kan frigjøre seg fra visse ideer eller meninger
Eksempel
- være en fange av sine fordommer