Bokmålsordboka
faktoring
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en faktoring | faktoringen | faktoringer | faktoringene |
Opphav
av engelsk factor ‘agent, kommisjonær’; samme opprinnelse som faktorBetydning og bruk
- det at en bedrift overlater til en egen institusjon å innkassere kundekrav;salg av kundekrav
- lån eller kreditt som en bedrift får mot å stille utestående kundekrav som garanti;