Bokmålsordboka
fakte
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fakte | fakten | fakter | faktene |
| hunkjønn | ei/en fakte | fakta | ||
Opphav
trolig av lavtysk vacht ‘fekting’Betydning og bruk
- tilgjort, uekte oppførsel;jamfør narrefakte
Eksempel
- det er bare fakter