Artikkelside

Bokmålsordboka

fakte

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen faktefaktenfakterfaktene
hunkjønnei/en faktefakta

Opphav

trolig av lavtysk vacht ‘fekting’

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: bevegelser med hendene eller kroppen;
    ytre vesen;
    Eksempel
    • ord og fakter;
    • gjøre fakter
  2. tilgjort, uekte oppførsel;
    jamfør narrefakte
    Eksempel
    • det er bare fakter