Bokmålsordboka
fag
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et fag | faget | fag | fagafagene | 
Opphav
av lavtysk fak, opprinnelig ‘noe sammenføyd’Betydning og bruk
- avgrenset del av en større helhet;felt mellom to stendere i bindingsverk;felt som begrenses av én vindusramme
- Eksempel- undervise i flere fag;
- matte er det morsomste faget på skolen;
- kunne faget sitt;
- være rørlegger av fag;
- en tariffavtale for flere fag
 
Faste uttrykk
- alt til faget henhørendealt det en trenger i en viss forbindelse