Bokmålsordboka
urnordisk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en urnordisk | urnordisken | urnordisker | urnordiskene |
Betydning og bruk
felles nordisk språkform (cirka 200–700 e.Kr.) som de nåværende nordiske språkene har utviklet seg fra
Eksempel
- ordet fins i urnordisk