Bokmålsordboka
ess 1, Ess
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ess | essen | esser | essene |
en Ess | Essen | Esser | Essene |
Betydning og bruk
tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen e
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ess | essen | esser | essene |
en Ess | Essen | Esser | Essene |