Bokmålsordboka
ense
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ense | enser | ensa | har ensa | ens! |
| enset | har enset | |||
| enste | har enst |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ensa + substantiv | ensa + substantiv | den/det ensa + substantiv | ensa + substantiv | ensende |
| enset + substantiv | enset + substantiv | den/det ensede + substantiv | ensede + substantiv | |
| den/det ensete + substantiv | ensete + substantiv | |||
| enst + substantiv | enst + substantiv | den/det enste + substantiv | enste + substantiv | |
Opphav
norrønt enza; sideform til anse (1Betydning og bruk
legge merke til;
bry seg om;
ta hensyn til
Eksempel
- hun enset ikke bråket;
- han enset ikke innvendingene;
- de enset meg ikke