Bokmålsordboka
enighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en enighet | enigheten | enigheter | enighetene |
| hunkjønn | ei/en enighet | enigheta | ||
Betydning og bruk
det å være eller bli enige;
samhold, samstemmighet, forståelse
Eksempel
- prinsipiell enighet;
- komme til enighet med en om noe;
- det ble oppnådd full enighet på alle punkter;
- det hersker enighet om at noe må gjøres;
- det var bred enighet om vedtaket