Bokmålsordboka
enderim
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et enderim | enderimet | enderim | enderimaenderimene |
Opphav
av ende (1Betydning og bruk
rim (2, 2) i slutten av en verselinje;
til forskjell fra bokstavrim og innrim