Bokmålsordboka
æreløshet
substantiv hokjønn eller hankjønn
æreløyse
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en æreløshet | æreløsheten | æreløsheter | æreløshetene |
| en æreløyse | æreløysen | æreløyser | æreløysene | |
| hunkjønn | ei/en æreløshet | æreløsheta | æreløsheter | æreløshetene |
| ei/en æreløyse | æreløysa | æreløyser | æreløysene | |
Betydning og bruk
mangel på verdighet, ære eller skam;
Eksempel
- leve et liv i æreløshet