Bokmålsordboka
ær
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ær | æren | ærer | ærene |
| hunkjønn | ei/en ær | æra | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ær | æren | ærer | ærene |
| hunkjønn | ei/en ær | æra | ||