Bokmålsordboka
kumøkk
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kumøkk | kumøkken | kumøkker | kumøkkene |
| hunkjønn | ei/en kumøkk | kumøkka | ||
Betydning og bruk
avføring fra storfe
Eksempel
- de kjørte kumøkk ut på åkrene