Artikkelside

Bokmålsordboka

inderlighet

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen inderlighetinderligheteninderligheterinderlighetene
hunkjønnei/en inderlighetinderligheta

Betydning og bruk

det å være inderlig (1), oppriktig
Eksempel
  • han talte med stor inderlighet