Bokmålsordboka
tonehøyde
substantiv hankjønn
tonehøgde
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tonehøgde | tonehøgden | tonehøgder | tonehøgdene |
| en tonehøyde | tonehøyden | tonehøyder | tonehøydene | |
| hunkjønn | ei/en tonehøgde | tonehøgda | tonehøgder | tonehøgdene |
Betydning og bruk
hørselsinntrykk av en lyd som kommer av frekvensen til tonen, der høy frekvens gir høy tone og lav frekvens lav tone
Eksempel
- ulike frekvenser gir ulike tonehøyder