Bokmålsordboka
egge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å egge | egger | egga | har egga | egg! |
| egget | har egget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| egga + substantiv | egga + substantiv | den/det egga + substantiv | egga + substantiv | eggende |
| egget + substantiv | egget + substantiv | den/det eggede + substantiv | eggede + substantiv | |
| den/det eggete + substantiv | eggete + substantiv | |||
Opphav
norrønt eggja; av egg (1Betydning og bruk
Eksempel
- egge til strid;
- demonstrantene egget til opprør;
- de egget hverandre opp;
- eksotiske navn som egger fantasien