Bokmålsordboka
åte
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en åte | åten | åter | åtene |
| hunkjønn | ei/en åte | åta | ||
| intetkjønn | et åte | åtet | åtaåtene | |
Opphav
norrønt áta, av ete ‘ete’Betydning og bruk
- lokkemat for rovdyr eller fisk
Eksempel
- legge ut åte for gaupa;
- skyte rev på åte
- smådyr i sjøen som samler seg i større mengder og blir spist av fisk og hval