Bokmålsordboka
dønn 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et dønn | dønnet | dønn | dønnadønnene |
Opphav
norrønt dynrBetydning og bruk
sterk, hul lyd med kraftig gjenlyd;
Eksempel
- høre dønnet fra havet