Bokmålsordboka
dølge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dølge | dølger | dulgte | har dulgt | dølg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dulgt + substantiv | dulgt + substantiv | den/det dulgte + substantiv | dulgte + substantiv | dølgende |
Opphav
norrønt dylja; beslektet med dvaleBetydning og bruk
Eksempel
- prøve å dølge noe;
- det kan ikke dølges lenger