Bokmålsordboka
gangart
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en gangart | gangarten | gangarter | gangartene |
hunkjønn | ei/en gangart | gangarta |
Betydning og bruk
- måte et dyr, særlig hest, går eller løper på
Eksempel
- en islandshest har fem gangarter: skritt, trav, galopp, tølt og pass;
- holde seg til rett gangart
- måte et menneske går på;
Eksempel
- ha en gyngende gangart