Bokmålsordboka
funksjonsevne
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en funksjonsevne | funksjonsevnen | funksjonsevner | funksjonsevnene |
| hunkjønn | ei/en funksjonsevne | funksjonsevna | ||
Betydning og bruk
evne til å fungere etter formål og forventninger;
evne til å arbeide, bruke kroppen eller leve på vanlig måte
Faste uttrykk
- nedsatt funksjonsevnevarig nedsatt evne til å fungere (2) fysisk, psykisk eller sosialt på grunn av nedsatt fysisk eller kognitiv funksjon;
funksjonsnedsettelse