Artikkelside

Bokmålsordboka

dynge 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen dyngedyngendyngerdyngene
hunkjønnei/en dyngedynga

Opphav

norrønt dyngja ‘kvinnestue’, opprinnelig ‘jordkjeller med møkkdynge over’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dynge med klær på gulvet
  2. Eksempel
    • kaste noe på dynga